p3830130
17.11.2016  |  Ekspertråd

Dette har du krav på ved samboerbrudd

Samlivsbrudd er en tung prosess og fører med seg mange spørsmål, uten nødvendigvis noen fasitsvar. Brudd i et ekteskap har klarere juridiske rammer enn ved et samboerbrudd, men ikke uten rettigheter. Advokat Mauritz Aarskog ser nærmere på vederlagskrav ved sistnevnte.

Det finnes ingen lov om samboerskap som regulerer det økonomiske fellesskapet mellom samboere, slik det gjør for ektefeller. Utgangspunktet er derfor at hver av sameierne eier det som er hans eller hennes. Rettslig sett eksisterer det som utgangspunkt ikke et økonomisk fellesskap mellom samboerne. Unntak kan tenkes dersom det er etablert slikt fellesskap gjennom samboerkontrakt, eller det har oppstått sameie i eiendeler. Videre er det slik at en samboer som har beriket den andre samboeren kan fremme såkalt vederlagskrav.

Vederlagskrav er krav om betaling. Ved opphør av samboerskap er utgangspunktet at hver tar sitt ved delingen. Det må da tas stilling til hvem som eier hva. I den sammenheng er det viktig å være klar over at man kan bli medeier gjennom å ha ytt bidrag til sin samboer. Bidrag er imidlertid ikke alltid tilstrekkelig til å kunne bli medeier i samboerens eiendeler. Hvis man ikke oppnår å bli medeier er det viktig å være klar over at bidrag kan gi krav på vederlag for den berikelsen man har tilført samboeren under samboerskapet.

Både direkte og indirekte bidrag kan føre til berikelse som kan gi grunnlag for å fremme vederlagskrav mot sin ekssamboer. Direkte bidrag er for eksempel innskudd til nedbetaling av den andres lån eller oppussingsarbeid på boligen eller gården som den andre eier. Indirekte bidrag er for eksempel dekning av forbruksutgifter og arbeid i hjemmet. I rettspraksis er det også blitt tilkjent vederlag i samboerforhold for stell og pleie av samboeren.

To vilkår må være oppfylt for at man skal kunne oppnå vederlagskrav. For det første må man ha tilført den andre samboeren en økonomisk fordel. Denne økonomiske fordelen må ikke være uvesentlig. Den økonomiske fordelen kan bestå i at den berikede samboeren har fått økt sin kapital. Fordelen kan også bestå i at den andre samboeren har oppnådd en besparelse. For det andre må det være rimelig å tilkjenne den ene samboeren krav på vederlag (betaling) fra den andre samboeren.

Det finnes typetilfeller (typiske situasjoner) som kan foranledige rett på vederlag fra ekssamboeren. Dersom man har overført en stor verdi til sin samboer og forholdet tar slutt kort tid deretter, er det mye som taler for at man kan fremme krav på vederlag. Eksempler på slike situasjoner kan være at en samboer har brukt sine midler i forbindelse med oppussing eller utbygging av eiendom som eies av den andre samboeren. Dersom samlivet hadde fortsatt ville begge samboerne kunne hatt glede av investeringen. Ved opphør av samboerskapet kun kort tid etter at denne investeringen er nedlagt, vil det være rimelig med krav på vederlag. En annen typisk situasjon er at den ene samboeren har benyttet sine midler til å dekke felles forbruksutgifter på slik måte at den andre samboeren har kunnet benytte sine midler til å nedbetale gjeld. Også i slike tilfeller vil det være rimelig med krav på vederlag. En tredje, noe mer uvanlig, situasjon er at den ene samboeren har sluttet å jobbe eller redusert sin arbeidsinnsats for å ta hånd om en syk samboer. Dersom dette har spart den syke samboeren for utgifter vil det sannsynligvis være rimelig med krav på vederlag.

I landbruket er vederlagskrav etter endt samboerskap særlig aktuelt. Det blir mer og mer vanlig med samboerskap som etableres ved at den ene samboeren flytter inn på den andre samboerens gård. Dersom den ikke-eiende samboeren deltar stort i drifta og/eller bidrar stort i forbindelse med oppussing og utbygging kan det oppstå situasjoner der den samboeren som eier gården senere kan bli møtt med krav om vederlag etter endt samboerskap. Hvorvidt det vil være rimelig å tilkjenne vederlag i slike situasjoner kommer an på hvor store ressurser den ikke-eiende samboeren har lagt ned, og hvilke fordeler han eller hun har hatt av å bo på gården.

Mauritz Aarskog
Advokat og partner i ØSTBY AARSKOG ADVOKATFIRMA.

Om Mauritz
Mauritz Aarskog er advokat og partner i ØSTBY AARSKOG ADVOKATFIRMA. Han jobber blant annet opp mot primærnæringene, næringsmiddelindustrien og matbransjen. I tillegg driver han egen gård og er medlem i Felleskjøpet Agri SA.

Debatt

Våre gjestebloggere er ikke ansatt i Felleskjøpet og er selv ansvarlig for alt innhold som publiseres i bloggen. Dette gjelder også ytringer i kommentarerfeltet.