Tresker_og_traktor_1200x630
09.02.2017  |  Ekspertråd

Dette må du vite om produksjons- og avløsertilskudd

Politikerne påvirker landbruket gjennom blant annet regler om tilskudd. Det finnes i dag en rekke tilskudd rettet mot forskjellige driftsformer. Advokat Mauritz Aarskog ser nærmere på produksjons- og avløsertilskudd.

Landbruket er en politisk preget næring med målsettinger satt av Stortinget. Et av flere virkemidler politikerne har for å påvirke næringa er regler om tilskudd, blant annet produksjons- og avløsertilskudd. De nærmere reglene om produksjons- og avløsertilskudd framgår av forskrift om produksjons- og avløsertilskudd i jordbruket. Forskriften er fastsatt av Landbruks- og matdepartementet den 19. desember 2014 med hjemmel i jordlova. Formålet med reglene om produksjons- og avløsertilskudd er å bidra til et aktivt og bærekraftig jordbruk innenfor de målsettinger Stortinget har trukket opp.

Matprodusenter er næringsdrivende. Næringsdrivende flest innretter seg med tanke på å produsere sine varer og tjenester mest mulig effektivt. Ofte kan det være effektivt å samarbeide med andre. Det gjelder også for matprodusenter. Matproduserende bønder er imidlertid underlagt særskilte begrensninger. Ved for tett samarbeid kan de samarbeidende produsentene bli ansett for å utgjøre et driftsfellesskap. På grunn av differensieringer i tilskuddssatser m.m. vil et driftsfellesskap som regel få utbetalt vesentlig mindre tilskudd enn den samlede utbetalingen ellers ville blitt for de samarbeidende produsentene. Dersom de samarbeidende produsentene ikke selv har opplyst landbruksforvaltningen om at de utgjør et driftsfellesskap kan utbetalingene av tilskudd også ytterligere avkortes eller til og med falle helt bort. Dette framgår av forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd § 7 (2) som lyder slik:

Foretak som reelt sett inngår i én felles virksomhet eller på annen måte oppnår skalafordeler gjennom samarbeid og søker tilskudd til samme produksjon (driftsfellesskap), kan få beregnet tilskudd for det samlede dyretall og areal som disponeres innenfor driftsfellesskapet. Dersom foretakene uaktsomt eller forsettlig har unnlatt å opplyse om at de er i driftsfellesskap, skal tilskuddet avkortes.

Svine- og fjørfeprodusenter er underlagt en liknende begrensning for samarbeid i lov om svin- og fjørfeproduksjon § 3 som sier at «dersom to eller flere samarbeider om konsesjonsregulert produksjon i en slik grad at de må anses å ha økonomiske interesser i samme produksjon» så «inntrer konsesjonsplikt dersom det samlede produksjonsomfang overstiger grensen for konsesjonsfri drift.» Slikt samarbeid som medfører at produsentene bryter grensen for konsesjon kan, i tillegg til at det får konsekvenser for retten til produksjons- og avløsertilskudd, medføre at man blir ilagt standardisert erstatning (overproduksjonsavgift) eller til og med straff.

Det er derfor særlig viktig å være oppmerksom på at det går grenser mellom det man kan kalle «lovlig» samarbeid og «ulovlig» samarbeid. I rundskriv 2014-15 fra Landbruksdirektoratet framgår på side 9 om grensen for driftsfellesskap at

Når det skal vurderes om det foreligger felles økonomiske interesser i produksjonen (driftsfellesskap), må det gjøres en konkret skjønnsmessig helhetsvurdering i hvert enkelt tilfelle. Forholdene som må vurderes er graden av felles økonomi, maskinpark, driftsopplegg og arbeidsinnsats – foretakene imellom.

Vurderingen er konkret og skjønnsmessig. Det kan derfor være vanskelig å fastslå eksakt hvor grensen går for samarbeid som gjør at man glir over i et driftsfellesskap med andre produsenter. Produsenter som er i tvil om hvor tett man kan samarbeide bør derfor søke veiledning hos landbruksforvaltningen. Dersom man ikke får klart svar derfra bør man sørge for ikke å utøve et tettere samarbeid med andre enn at man er trygg på ikke å bryte gjeldende regelverk.

Mauritz Aarskog
Advokat og partner i ØSTBY AARSKOG Advokatfirma AS.

Om Mauritz

Mauritz Aarskog er advokat og partner i ØSTBY AARSKOG ADVOKATFIRMA. Han jobber blant annet opp mot primærnæringene, næringsmiddelindustrien og matbransjen. I tillegg driver han egen gård og er medlem i Felleskjøpet Agri SA.

Mauritz Aarskog

Debatt

Våre gjestebloggere er ikke ansatt i Felleskjøpet og er selv ansvarlig for alt innhold som publiseres i bloggen. Dette gjelder også ytringer i kommentarerfeltet.