Purke_med_grisunger_900x473
11.02.2016  |  Ekspertråd

Gode mødre trenger også hjelp

TN70-purka er på plass i de aller fleste besetninger, og gode produksjonsresultater lar ikke vente på seg. Det er lavere dødelighet og purka avvenner flere smågris. Vi ser her på små og store tiltak du kan gjøre for å bistå i en kritisk fase.

Både før, under og etter grising er godt stell avgjørende. Skikkelig vask og tilstrekkelig tørketid er viktig med tanke på smittepress før de drektige purkene settes inn i fødebingen. Dagens besetninger og avdelinger er blitt større, samtidig som grisens tilvekst har økt. Det gir flere potensielt syke dyr, og større konsekvenser ved eventuelle utbrudd av sykdom.

Sikre purkas helse med riktig fôr

Ei frisk purke vil få fram robuste smågriser godt rustet mot helseutfordringer. Riktig fôring i drektighetstida vil lønne seg med tanke på resultatet i fødeavdelinga.

For å sikre at purka får det den trenger av energi og næringsstoffer under drektighetstida, er FORMAT Drektig eller FORMAT Løsdrift gode alternativer. Tre uker før forventet grising, eller seinest ved innsetting i fødebingen bør man skifte fôr til FORMAT Laktasjon.

Det handler blant annet om å få purka i rett hold, sikre tilgang til fiber/grovfôr og styre nedtrappinga av fôrmengde rett før fødsel. I tida rundt og etter grising vil disse tiltaka påvirke blant annet grisingstid, smågrisenes vitalitet og purkas melkemengde.

Reduser dødeligheten hos nyfødte griser

Rikelig med redebyggingsmateriale, for eksempel høy eller halm, kan også redusere grisingstida og dermed antall død- og svakfødte unger.

Tørk av den nyfødte grisen for å reduserer det kritiske varmetapet som i verste fall kan medføre død. Sørg for at alle spedgrisene får i seg råmelk så fort som mulig. Store kull kan med fordel splittes i to ved å stenge store og livskraftige grisunger som allerede har sikra seg råmelk inn i smågrishjørnet. La de små, svake og sent fødte få 1-2 timer alene med purka for å sikre inntaket av råmelk. Gi den så et lunt, varmt og tørt hjørne med varmelampe. Se på dyra for å sjekke temperaturen. Ligger de oppå hverandre i en haug er det for kaldt. Ligger de utenfor smågrishjørnet er det for varmt. Da bør varmelampe og gulvvarme justeres. Her er anbefalte temperaturer fra VSP, 2011.

Vekt, kg. Temperatur, °C
Spedgris 1 28-32
Smågris 5 28-30
Smågris 15 22-24

Gi jern og fil tenner

Sørg for å gi smågrisen tilstrekkelig med jern. En god start er å gi Pluss Jernstarter (jernpasta) i løpet av første levedøgn, etterfulgt av Pluss Smågristorv (med jern) eller Pluss flytende/tørt jerntilskudd fra andre levedøgn. Avslutt bruken av jerntilskudd 3-5 dager før avvenning for å forhindre diaré. Erstatt jerntilskuddet med Pluss Avvenningstorv (uten jern) fram til ca. 14 dager etter avvenning. Samtidig med at smågrisen får jernpasta, gjennomføres gjerne tannfiling. Dette tiltaket hindrer skader på purkas spener og vi unngår at smågrisene skader hverandre før de har fått sin egen faste spene.

Utjevning av kullet

Kullutjevning innebærer at purker med små kull, i tillegg til sine egne unger, kan fostre opp noen ekstra unger fra ei purke med et stort kull som har grisa omtrent samtidig. Kullutjevning er for eksempel aktuelt når ei ungpurke får stort kull, og bør skje innen 2-3 døgn. Flytt alltid de største og mest livskraftige ungene i kullet, og vær sikker på at de har fått i seg råmelk fra egen mor før de flyttes.

Med økende kullstørrelse står flere smågris i fare for ikke å få dekka næringsbehovet. I slike situasjoner er det god hjelp i melkeerstatninger – enten alene eller som et supplement til purkemelka. Saltbalanse er et annet viktig hjelpemiddel ved fare for diare. Sørg for god hygiene ved tildeling og glem ikke tilgang på friskt vann. I store kull vil tilgangen på prestarterfôr være verdifullt ved at grisungene får smakelig og konsentrert fôr som bidrar til tarmutviklingen. FORMAT Start 170 er et prestarterfôr som også inneholder melkeprodukter.

Purkemelk viktigste næringskilde

De tre første ukene er purkemelka viktigst, men allerede fra første leveuke kan man starte tilvenning til fast føde gjennom FORMAT Start 170. Dette kan enten gradvis skiftes ut med FORMAT Kvikk, eller gis videre fram mot avvenning. Gi en neve eller to daglig under varmelampa eller på golvet nær varmelampa. Bland gjerne med smågristorv og fordel slik at purka når litt, så lærer de av mora. Smågrisfôr må tildeles lite og ofte. Blir det liggende igjen vil ingen spise det. Kraftfôrautomater tas eventuelt i bruk 1-2 uker før avvenning. Fyll dem aldri fulle – kun ett døgns forbruk i automaten. Dette vil bevare den gode smaken.

Avvenningsprosess

Nest etter fødsel er dette den mest kritiske hendelsen i grisens liv med store endringer i miljø og fôr. Smågris som har blitt tilvent kraftfôr takler dette langt lettere. Stress kan også være en utfordring og vil sammen med nedsatt fôropptak bidra til økt varmebehov. Hold temperaturen på over 20 °C de første 5-6 dagene, og bruk godt med strø for å holde bingen tørr.

Tilgang på godt grovfôr er også positivt. Gjennomfør avvenning om morgenen, la lyset stå på og gi samme smågrisfôr som de har fått i fødebingen. Smågrisene skal fôres etter appetitt de første 4-5 dagene etter avvenning. Ved avvenningsdiaré reduseres fôrmengden til ca. 0,25 kg/dyr/dag på dag 5 og 6. Trapp forsiktig opp mot appetitt i løpet av ei uke. Slik får smågrisen et best mulig utgangspunkt videre i livet, og vi har med enkle tiltak bidratt til purkas prestasjon.

Margareth Fosseng, fagsjef svin i Felleskjøpet Agri

Jørgen Formo, fagkonsulent svin i Felleskjøpet Agri

Om Margareth og Jørgen

Margareth Fosseng har 6 års erfaring som fagsjef svin i Felleskjøpet Agri. Hun jobber med faglig oppfølging av fagkonsulenter og kunder.

Margareth_Fosseng

 

 

 

 

 

 

 

 

Jørgen Formo er fagkonsulent svin i Felleskjøpet Agri. Han driver salg og rådgivning på kraftfôr til gris i Nord-Trøndelag.

Jørgen Formo

Debatt

Våre gjestebloggere er ikke ansatt i Felleskjøpet og er selv ansvarlig for alt innhold som publiseres i bloggen. Dette gjelder også ytringer i kommentarerfeltet.