selvforsyning
20.01.2016  |  Samfunn

Hvem skal lage maten vår?

Det må tas grep for å snu den synkende sjølforsyningsgraden. Styrket norsk matproduksjon er som et kinderegg av løsninger på flere av de store utfordringene Norge står ovenfor.

I starten av januar kom tallene som viser at nedgangen i norsk sjølforsyning fortsetter. Under fire av ti måltider vi spiser er produsert i Norge. Hvor lavt skal dette tallet synke – hvor sårbare skal vi bli?

Mitt utgangspunkt er at vi rett og slett ikke kan la det synke mer. Snarere trenger vi en kraftig snuoperasjon. Verdens befolkning øker. Klimaendringer vil legge drastiske føringer for mange lands evne til å produsere mat. Konfliktnivået i verden er stigende. Med dette i bakhodet framstår det som særdeles dårlig beredskap å basere seg på at andre land til enhver vil være villige til selge oss mat.

Heldigvis er det bred politisk enighet om økt selvforsyning. Mindre heldig er de store variasjonene i veiene dit. Et godt mål er i seg sjøl lite verdt uten mer konkrete delmål og offensive og langsiktige virkemidler. Det er kanskje også grunnen til at vi har sett en nedgang i selvforsyningsgraden uavhengig av hvilke politiske fargekombinasjoner som har bekledd regjeringskontorene.

Skal vi øke den reelle sjølforsyninga i Norge må vi produsere mest mulig korn der vi har forutsetninger for det, og i langt større grad bruke de rike grasressursene som er spredt over hele landet. Men denne jobben kan ikke gjøres på dugnad. I dag ligger den gjennomsnittlige bondeinntekta om lag 200 000 kroner under lønnsgjennomsnittet for norske arbeidstakere. Politikerne må ta ansvar og bidra med en landbrukspolitikk som faktisk er egna til å nå egne mål. Lønnsomheten i landbruket må styrkes betraktelig. Dette er grunnleggende for at jorda skal bli brukt til matproduksjon og for at de dyktige, engasjerte og kompetente ungdommene som ønsker ei framtid i landbruket kan oppleve bondeyrket som en reell og attraktiv mulighet.

Å satse på landbruket er ei investering i beredskap, men også i trygg norsk mat og i grønne, framtidsretta arbeidsplasser. Det er et kinderegg av muligheter som Norge trenger akkurat nå. Jeg håper flinke norske bønder skal lage maten min også i framtida. Og jeg håper inderlig at politikerne snart får øynene opp og ser at tida er inne for å sette pris på den fantastiske jobben dere gjør!

Gunn Jorunn Sørum
Medlem av Såkornpanelet og leder av Norges Bygdeungdomslag

Om Gunn Jorunn

Gunn Jorunn er 24 år og har vært leder av Norges Bygdeungdomslag siden 2013. Hun kommer opprinnelig fra Veldre på Ringsaker, men er nå bosatt i Ås. Før hun ble leder av NBU studerte hun statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Debatt

Våre gjestebloggere er ikke ansatt i Felleskjøpet og er selv ansvarlig for alt innhold som publiseres i bloggen. Dette gjelder også ytringer i kommentarerfeltet.