Marthe Bogstad står i åkeren
26.01.2017  |  Gårdsliv

Mitt første år som mjølkebonde

Det har gått ett siden jeg starta med mjølk. I nytt fjøs. Lilla vegger og mye avbilda. Jente som tar over gården som 24-åring og bygger fjøs, og som er mye i media. Tilbakemeldinger har vært varierende. Da er det vel på tide med en liten oppdatering på hvordan det går.

Marthe2Det er sikkert mange som ristet, og fortsatt rister, på huet og tenker hvordan dette skal gå. Noen syns det er tøft, andre mener at det står respekt av å satse, mens noen venter på konkursen. Heldigvis er de sistnevnte få, men jeg har hørt mange versjoner. Kjapt oppsummert har jeg vært heldig. Jeg mangler litt på 400 000 liter i kvote, men med noe kjøpt og noe leid så jeg har nok. Det er bare å produsere innenfor den ramma.

Fra samdrift til å stå på egne bein

Foreldra mine har vært i samdrift i ti år. Kuene har ikke vært på vår gård. Da denne kontrakten ble inngått var jeg 14 år. Det er mye jeg ikke tenkte over da som nå har blitt min hverdag. Sjøl om en er agronom og bidrar aktivt i drifta, har en ikke den samme oppfølginga og kontakten med dyra. Da jeg tok over gården bestemte vi oss for å oppheve samdriftskontrakta og bygge fjøs hjemme.

Marthe3_smallGod støtte av kårfolka er kjekt å ha, men det er jeg som har ansvaret for alt og skal betale regningene. Ja, jeg har lært mye det siste året. Det var mange detaljer jeg ikke hadde tenkt over. Det daglige, brunst, råmjølk, kalvinger, antall dager før hu skal på tanken, når skal de sines av, hvorfor slutter plutselig ei ku å mjølke, kjøpe kuer og oksekalver, priser, høstetidspunkt, har vi nok rundballer? Det er så mange spørsmål. Det å ha trygghet, ta avgjørelser – hele tiden. Det lærte jeg forresten for alvor under fjøsbygginga. Da måtte avgjørelser tas på løpende bånd, og det nytter ikke å ha beslutningsvegring.

Hold tunga rett i munn. Pust med magen

Jeg har kommet bedre i gang enn både driftsplaner og mine egne forventninger tilsa. Fjøset er helt fullt av dyr og jammen har ikke det gamle fjøset blitt tatt i bruk igjen også. Jeg telte 160 dyr totalt ved årsskifte. Det er jeg stolt av. Oksekalver har jeg kjøpt og betalt. Det er jo ingen selvfølge sånn i starten. Det er også en lettelse når en ser at en er ajour med å betale gjødsel og kraftfor. Sjøl om banken eier alt, så forvalter jeg dette.

Kuene mjølker bra og jeg har fått kalv i de aller fleste etter planen. Brunsten er kunsten – det å finne systemer som gjør at en har oversikt. En rød tapebit på de som er drektig gjør at jeg slipper å følge med alle hele tiden. Husk, jeg kjente ikke ei ku eller kvige når vi starta for et år siden; nå kjenner jeg alle. Da skjønner jeg også at alle de dyra her ikke holder mål for videre produksjon, men i starten har en ikke noe valg. Produser alt som går på de en har. Det er artig å være bonde når mjølkeoppgjøret kommer, følge med kvaliteten, klarer jeg dette? Det var også kjekt å levere de åtte første okseslaktene og sju av dem gikk i O+.

Litt småting har det vært og er hele tiden. Skraperoboten står eller det ryker en slange på roboten, og helst i helgene. Andre og mer alvorlig er det når en kalv dør plutselig eller at jeg måtte nødslakt og avlive fire kuer ganske tett på hverandre. Eller at varmtvannstanken slår seg av og vaska av anlegget ikke blir godt nok og det blir penicillinrester i mjølkeleveransen. Det svir og er en kombinasjon av flaut, deprimerende og irriterende. Men tross denne smellen har jeg levert elitemjølk alle andre måneder.

Lærer stadig noe nytt

Marthe5_smallJeg har vært med i avlingskampen som arrangeres av Norsk landbruk, Norsk landbruksrådgiving, NIBIO og Yara. Det har vært lærerikt og jeg har blitt enda mer opptatt av å produsere kvalitet. Jeg har fått god opplæring i mitt første år som grasprodusent og det gir meg gode vaner. Og trur du ikke jeg vant hele greia, det var artig!

Jeg angrer ikke på de valgene jeg har tatt. Jeg er stolt over det jeg har fått til. Jeg har fortsatt mye å lære og det er virkelig mange forskjellig ting en skal kunne. Jeg ville ikke valgt en annen hverdag. Det å være sin egen herre, styre dagen, alle de forskjellige gjøremålene og ikke minst bestemme.

Jeg er glad jeg er bonde og jeg har ikke tenkt at de som ikke hadde trua, skal få rett. Jeg gleder meg til fortsettelsen!

Marthe Bogstad,
Bonde og medlem av Såkornpanelet

Om Marthe

Marthe er 26 år og kommer fra Kløfta. Som 24-åring kjøpte hun hjemgården, og har bygd nytt fjøs med mjølkerobot. I tillegg driver hun besøksgård, hvor hun blant annet arrangerer bursdager for barn. Marthe er aktiv i Norges Bygdeungdomslag og i 2015 ble hun kåret til “helt sjef” i en kåring av unge ledertalenter.

Marte Bogstad_svart-hvit

Debatt

Våre gjestebloggere er ikke ansatt i Felleskjøpet og er selv ansvarlig for alt innhold som publiseres i bloggen. Dette gjelder også ytringer i kommentarerfeltet.